¿Cachai el quilombo?

ronja røverdatter

2012-01-18T20:04:00.015+01:00

jeg løper fort gjennom

skogen

er ronja røverdatter

møter en ulv

som uler

blir ikke redd

bare fortsetter ferden

gjennom skogen

løper fort

stopper aldri

pusten går

hjertet dunker

jeg er i bevegelse

selvsikker som pippi

men ikke like sterk

ikke idag iallefall

men kanskje imorgen

for man vet aldri

hva som kan skje

på en ferd gjennom skogen

når man er ronja røverdatter

og imorgen kan det

hende at jeg løfter en hest

og er like sterk som pippi

men samme hva jeg kan

eller ikke kan imorgen

så er jeg fremdeles

ronja røverdatter

som løper

fort gjennom skogen

pusten går

hjertet dunker

jeg er i bevegelse

Limbo

2012-01-15T16:58:00.006+01:00

Ikke

inviter meg

inn døra di

når du vet

du går ut

bakdøra

så snart

jeg kommer

innenfor

Ikke

bank på

hos meg

når du vet

du løper

før jeg åpner

døra mi for

å slippe

deg inn

jeg er fanget i limbo

tog tjue tolv

2012-01-01T12:38:00.007+01:00

jeg tar det gamle

med meg

tankene ligger

i sekken min

jeg smører nista mi

og stiger om bord

på tog tjue tolv

på denne reisen

møter jeg

det gode og

det vanskelige

med åpen dialog

jeg skal ikke snu i døra

når kupeen jeg går inn i

skremmer meg

for mye

på tog tjue tolv

kan alt skje

og du må gjøre deg klar

verden trenger vår

godhet

og verden trenger

våre ord

livet er en reise

og vi må ta vare

på oss selv og andre

og huske at sekkene

med tanker i

kan være både

tunge og

lette

men det gode er

at vekta alltid kan

justeres

smør nista di du også,

for du må være klar

når du går på toget

finn din godhet

finn din styrke

bare slik kan du møte

opplevelsene

ombord

på tog tjue tolv

luftpåfyll

2011-12-28T18:01:00.003+01:00

ballongen glipper ifra

hånda mi

og jeg ser den stige til værs

mens jeg fortvilet

strekker meg etter den

for å ta den tilbake

samtidig punkterer jeg

innvendig

og all lufta i meg

forsvinner,

tror den stiger til værs

med ballongen

og jeg må

gispe for å overleve

beina blir til gele

og verden er

en karusell

som går for fort

og aldri stopper

det eneste jeg trenger

for å føle beina mine

under meg igjen

er litt luftpåfyll

slik at jeg slipper

å gispe så fælt

da vil jeg kunne

stoppe karusellen

og finne en ny ballong

som jeg kan blåse opp

og holde i vinden;

se den svaie

mens jeg puster fritt

så jeg må nesten

spørre deg;

du har ikke litt

luft å avse,

har du vel?

Farg meg

2011-12-13T10:55:00.003+01:00

Jeg sitter i det innerste rommet

alene i en stor rød sofa

rundt meg svever

hundre gule ballonger,

veggene er mørkegrønne

-visstnok er det en fargeoase

men sløret jeg har på

gjør meg fargeblind

slik at alt går i grått

Når du kommer bort

tenner du et lys

slik at jeg skal føle meg trygg,

jeg vet allerede nå at

du er den jeg har ventet på

det er du som skal få meg til

å se fargene igjen;

det er du som skal

ta av meg sløret

Når du begynner å snakke

legger ordene dine seg

tett rundt hjertet mitt

du er ekte som ingen andre

du får meg til å smile

du får meg til å kjenne varmen

sløret mitt faller av

som i en drøm kan jeg

se alle fargene igjen

Gråtonene falt med sløret

de skal ikke komme tilbake

nå er alt så fint

fargene viser vei

det er her jeg hører til

En natt i desember

2011-12-11T23:40:00.002+01:00

Jeg svever over vannet

en natt i desember,

det er ganske kaldt

og vannet har frosset til is.

men det gjør ikke noe, for

stjernene varmer og

månen gir lys.

Du er med på din måte

slik du alltid er;

usynlig ved min side

du – min trofaste sjelevenn

jeg kjenner varmen din

og vet du er meg nær

Hvorfor vil alle andre

forklare meg

at du ikke er her lengre?

Hvorfor sier de til meg

at du er borte?

Det gir ingen mening,

for jeg kan kjenne varmen din

her når du svever med meg

over det frosne vannet

en natt i desember.

Fiji 2.0

2011-11-27T14:08:00.014+01:00

Dette diktet er en oppfølger til http://marte-quilombo.blogspot.com/2011/01/fiji.html

Jeg spør igjen,

Er løsningen å dra tilbake til Fiji?

Der jeg en gang satt i Vannkanten og

Kjente Gleden Bruse på Innsiden,

Og vinden Rufset i håret på Utsiden.

Og der Vannet var helt Turkis, og

Lykken og Roen var Innvendig

Og så var den Utvendig,

Og så var den Overalt.

Og jeg Smilte til meg Selv

Og til sandkornene rundt meg.

Det hang på grep,

Jeg følte meg Salig

Var i Harmoni

Jeg lukket øynene

Kjente på Lykkefølelsen.

Det var så Fint.

Det var på Fiji.

Dette er Fiji 2.0.

Limbo

2011-11-21T22:47:00.016+01:00

Ikke

inviter meg

inn døra di når du vet

du går ut bakdøra

så snart jeg kommer

meg innenfor

Ikke

bank på hos meg

når du vet du løper

før jeg åpner

døra mi for

å slippe

deg inn

Snurr film!

2011-05-25T11:54:00.003+02:00

Jeg er klar for premiere

Snurr film!

En komedie får meg til å gråte

og tenke på all urett i verden

Et drama får meg til å finne roen

og tenke at det finnes håp

En sort komedie blandes med tårer

og skildrer kampen for likhet og verdighet

Jeg er født her

og Du er født der.

Vi er i samme båt

men Døtre av ulike

Skjebner

En skrekkfilm får meg til å

innse hvor heldig jeg er

Samme Båt

Forskjellige Skjebner

Jeg er en antikapitalistisk feminist

Ser film i tide og utide

Diskriminering og overgrep

Å prøve å glemme

Å prøve å huske

Å prøve å forandre

Å prøve å forstå

Snurr film, her er mange premierer

Du kan gråte eller le

Velg selv.

kaffegrut

2011-04-22T15:57:00.014+02:00

nedi kaffekoppen

ser jeg verden

og den møter meg

i det jeg slurper høyt

Colombia,

viva Cartagena

rund og fyldig eller

syrlig og litt søt

karneval i gata

eller lyden av ei

kule som dreper

i natta svart

som kaffen

sola varmer

jeg myser mot himmelen

Björk på øret

Human Behaviour

noe føles galt,

men..

jeg er mayaindianer

jeg er solens datter

jeg løper fra hunder

jeg graver etter skatter

jeg sluker flammer

jeg er superheltinne

mens jeg slurper høyt

av kaffen min og

sitter kvalmt

i sikkerhet og

noen andre blir truffet

nedi kaffekoppen

ser jeg kidnapping

og korrupsjon

redd dem sakte

vold, skudd, pistoler

geriljasoldater

og korrupt elite

side om side

narko eller kaffe

kjøp og salg

noen vinner og

andre taper

mens jeg sitter kvalmt

og slurper

Que pasó Uribe?

Que pasa Santos?

Hvor er vi på vei?

kaffegrut!

América Latina

kruttsterk som kaffen

kunst i favelaen

frijoles oppi gryta

hvitt pulver

nedi magen

på flyet over dammen

eller plukke kaffe

på hacienda om du vil?

Escobar solgte

Escobar døde

viva Medellín

redd dem sakte

kaffegrut!

i det regnet

treffer ruta

noe er feil

Human Behaviour

og solfri himmel

månelanding

2011-04-21T18:56:00.006+02:00

jeg sitter i en båt uten årer

og med strømmen

lar jeg meg føre

hit og dit

jeg vet hvor jeg skal

men veien er ukjent

og turbulent som

fukushima

-jeg kan skimte vulkanen ulme

havets bølger spiser alle ord

slik at mine blir borte

og alle andres drukner før de når meg

i et hav i en båt

i et speil av vulkanen

i en gåte uten ord

-dis over fjorden

jeg er lun, jeg er kald

føler vulkanen ulme

du ser den i horisonten

med meg på toppen

med mitt flyvende teppe

tar jeg sats, jeg letter

svever gjennom

et parallelt univers

så lander jeg på månen

skimter båten min

som driver til havs

jeg er veiviser med

flyvende teppe og

uklar reiserute

men med målet i sikte

så lander jeg på månen

og kan føle meg trygg

Fredsveverne

2011-03-22T11:09:00.005+01:00

Det er henne, naturens skaper og mangefargede skjønnhet

Det er henne, som har universets kontur

Det er henne, som smiler gjennom smerten

Det er henne, som drømmer morgendagen

Det er henne, som alltid vil være der

Det er henne, som ufortrødent går mot friheten

Det er henne, datter av tiden

Det er henne, barnebarn av mayaene

Det er henne, hun som vever fred

Det er henne, hun som gir skjebner næring

Det er henne, jordmor

Det er henne, bestemor

Det er henne, datter

Det er henne, mor

Det er henne, hun som tenner det første stegs bluss

Det er henne, hun som utrettelig smiler av livet

Det er henne, det er henne, det er en kvinne

(Fra boka Fredsveverne, vitnesbyrd fra guatemalanske kvinner, 2010)

haiti's sommerfugler

2011-01-30T21:37:00.005+01:00

http://www.youtube.com/watch?v=G4cEVdLXy8Q

En vakker sommerfugl virrer rundt

Utrolig nok holder den seg oppe

med en eneste vinge

Den andre er revet av

Skadet for livet

Mange vakre sommerfugler virrer rundt

De ser så triste ut

Hvor er de på vei?

Hvor kom de fra?

Ingen vet hva som skjedde

før de kom flyvende

med avrevne vinger

Haiti, Haiti

Sommerfugler med avrenve vinger

Haiti, Haiti

Sårede sommerfugler flyver rundt

Haiti, Haiti

På magisk vis holder de motet oppe

rytme

2011-01-24T23:13:00.011+01:00

i en milonga i

buenos aires

danses tango i en

takt så fyrig at du tror

det er en drøm

bein går av seg selv

til rytmen av en

tango som du aldri

før har hørt den;

kjapp, kjekk og

sofistikert,

vill og het

stopp så opp

midt i dansen;

lytt, pust, kjenn

smak på følelsen

hold på den

ikke la den gå

det er noe i denne

rytmen

som får deg til å

glemme verden

utenfor,

som får deg til å danse

til du ikke aner hvor du er,

som får deg til å føle at

kroppen er helt ute av

kontroll,

som en befrielse,

og en besettelse

på samme tid

kjenn på alt,

dans deg helt bort

nyt at du er på

ukjent farvann

en, to, tre, fire

over gulvet,

fyrig og kjapt

til en takt som

forhekser deg

ikke glem denne følelsen..

..for plutselig er

lyset slukket

musikken borte og

rytmen ute av kroppen

The girl effect

2011-01-24T20:17:00.008+01:00

Se linken over..En søt påminner om et alvorlig tema..

Karibia

2011-01-18T20:16:00.005+01:00

Sigar og Mojito i

Havanna’s gater

Det bruser og bobler

Og taket raser

Magisk realisme

Castro raser

Realistisk magi?

Kennedy svarer

-Che Guevara,

Qué pasa aquí?

Handelsblokkade!

Porqué es así?

Myggstikk i

Kulda

Frostskade på

Sommer’n

Verden går rundt

Altfor fort!

Fiji?

2011-01-17T10:44:00.010+01:00

noen ganger er man på

innsiden

og vil bare ut

mens andre ganger

er man helt

utenfor

og vil bare inn

hegner det på grep?

noen ganger blir man

kidnappet ut i

universet

mot sin egen vilje

mens andre ganger

kan man føle seg

mere på

hjemmebane igjen

hva henger på grep?

er løsningen å

dra tilbake til

Fiji?

Skjebnens elv

2011-01-16T16:41:00.004+01:00

Jeg krysser min skjebnes elv

Uten å vite dens bredde og

Uten å vite hvor det fører meg.

Jeg krysser den blindt

Men likevel med et mål

Om å komme på den andre siden.

Jeg kan ikke stoppe

Midt i elva

Det tillatter den ikke.

Med strømmen blir man sendt

I feil retning

Eller i den riktige.

Men å stoppe midt i elva

Det lar seg ikke gjøre.

Jeg krysser min skjebnes elv

Vel vitende om at

Strømmen kan være kraftig.

Og elva kan være bred.

flåta vår

2009-08-05T23:34:00.004+02:00

vannet er
rundt øya
jeg er på vei ut
for å ta en kikk

skal jeg
svømme eller
ta båt?

øya er stor
huset er
lite og rødt
grønne trær
rundt

jeg tror jeg
lager meg
en flåte
så kan jeg
padle ut.

men jeg drar
ikke alene
jeg drar med
min beste venn

så dermed
blir det heretter
vi og ikke
jeg.

sammen skal vi
alltid
ut til en øy

vi skal ikke svømme
eller ta båt
men vi skal lage
en flåte

bygge den sammen.

padler alltid
med flåte,
dét er oss det.

Kepéla

2009-02-15T23:20:00.004+01:00

kepéla.

betyr å stå på hver sin side av elva.
på ku-språket.
det snakkes i Matobo.
det er et land bare på liksom.
og derfor er desverre ordet bare på liksom.

men jeg liker ordet.
og jeg liker hva det betyr.
men jeg vil ha en fredelig løsning.

kepéla.

hikk

2009-02-12T17:14:00.003+01:00

det er morsomt
når han hikker
der nede i sin
lune hule i
magen min.

jeg tror han
reagerer på
eukalyptus,
typ grønn doc.

for hver gang
jeg knasker,
kommer
hikkingen.

fascinerende.

DECEPCIÓN

2009-02-11T18:29:00.006+01:00

Du kommer med noe fjas.
En gang til,
Cactusprat.
Er det mulig?
Pratpratprat
Cactusprat.
Ikke forstår jeg.
Órientalsk gryte?
Nouvelle vague.

Med lukkede øyne

2008-12-31T15:25:00.005+01:00

Trappa er lang og smal,
den fører opp til en dør
med noe ukjent innenfor

Det er en rød
stor dør
med et rundt
gullhåndtak

Redsel og glede
over å ha kommet opp
til den røde døra
suser gjennom kroppen

Uten å vite hva som venter
på den andre siden,
tar jeg i gullhåndtaket

Med lukkede øyne
går jeg inn gjennom
den åpne døra

stigen

2008-12-05T22:14:00.006+01:00

du kan klatre opp og ned
i en stige har jeg skjønt

noen trinn holder
mens andre brister

for å komme opp på taket
må du klatre som best du kan
i denne stigen

enkelte trinn sender deg et hakk ned
men samtidig gjør de det mulig
å klatre helt opp

og da kan du nyte utsikten fra taket

inni magen

2008-11-29T12:55:00.003+01:00

en liten gutt
han ligger inni magen
beveger på seg
og vokser

han virker
så nydelig
så rolig
så harmonisk

venter han på meg?
hva tenker han på?
hva pusler han med?

jeg venter sånn
på deg

Coca-cola

2008-11-18T20:45:00.013+01:00

"What's great about this country is that America started the tradition where the richest consumers buy essentially the same things as the poorest. You can be watching TV and see Coca-Cola, and you know that the President drinks Coke, Liz Taylor drinks Coke, and just think, you can drink Coke, too. A Coke is a Coke and no amount of money can get you a better Coke than the one the bum on the corner is drinking. All the Cokes are the same and all the Cokes are good. Liz Taylor knows it, the President knows it, the bum knows it, and you know it."
-Andy Warhol.

Ok, Mr. Warhol. The problem now, you see, is that America is pretty fucked up. And I'd say that America would have been a bether place without the coke. Actually, I would go as far as saying this: drinking a coke is what will make the difference between the richest consumers and the poorest consumers even bigger. Do you follow me? You see, the coke is not just a drink, it's all about power and money. It's not dangerous for the President, it's not dangerous for Liz Taylor, but for the bum, and for you and me, it is dangerous. I mean, would you rather drink a coke than having a home?

rad fire, sete fem

2008-11-17T13:04:00.003+01:00

midt i salen
er rad fire
Hun sitter der
på sete fem

det er Henne
som danser
Tango
i et bilde
Hun maler selv

Hun er Pippi
sterk som ingen
maler bildet
i sterke farger

midt i salen
er der Hun sitter
er midt i verden
er fire, fem

Grønt eple

2008-11-16T00:58:00.002+01:00

Det grønne eplet hviler i hånden hennes.
Et stort, grønt eple.
Det ser svært innbydende ut i den nakne kvinnens hender. Det lange brune håret hennes svaier rundt henne.
Alle bevegelser er rolige og behagelige.
Hun er alene i et stort univers.
I myke, delikate bevegelser svever hun rundt.
Det er bare henne, det grønne eplet og frøene som strømmer ut fra munnen hennes.
De sorte små frøene danser i en herlig myk linje. De er som små søte ballerinaer, og de beveger seg rundt i store elegante sirkler, før de legger seg kjærlig om eplet.
Det er eventyrlig vakkert. Det er en reise uten tid og sted. Det er begynnelsen.

dag 1

2008-01-01T16:07:00.000+01:00

ja,
det er dag en.
i det nye året.
2008.
hverken mer eller mindre.

fantastisk feiring.
så mange fine raketter.
fin utsikt.
kula, klassikeren i balstad-svingen uteble.
det gjorde ikke noe.

sammen med de beste folka.
damenes tale og herrenes tale.
fine begge to.
relativt høyt cava-inntak.
deilig tapas.

mye rocking
på dansegulvet.

klassikeren er frøs-kjerringa.
eller stjerneskudd
om man vil.
det gjorde det hele komplett.

hyper desember

2007-12-11T19:47:00.000+01:00

fornøyd
energisk
trøtt

lunsj på bugge
trikken gjennom tidlig kvelds-
oslo

grünerløkka er
annerledes enn marienlyst
men jeg tror det er kampen som gjelder.
bydelen? eller kampen for
klima?

al gore er på tv sammen med
min gis-lærer karen
jeg synes det er litt gøy å kjenne
hun som sitter i samtale på
nrk 2

snart er det er
visning i en to-roms
på kampen

hyper desember

brunost

2007-05-01T17:38:00.000+02:00

Buenos Aires-Paris-Oslo-Trondheim var reiseruta.
De to første ba på problemer:
1) Bs As: Flybillett kanselert; var igjen 1 billett på flyet dagen etter som jeg etter mye om og men fikk kjøpe. Avreise, 24 timer etter planlagt tid.
2) Paris: Jeg ble terrormistenkt og avhort av fransk politi. Jeg hadde eksplosiver i håndbagasjen mente de, og ville bure meg inn. Det hele endte med at politimannen måtte gi meg 10 cents, slik at jeg kunne kjøpe 1 stk. plastpose for noe av innholdet i toalettmappen.

Men, jeg kom da til Stjørdal til slutt.
Nå spiser jeg grovbrød med brunost.

Café del mar

2007-04-04T17:11:00.000+02:00

Igaar kveld var jeg paa Café del mar, et forbanna kult og funky uteseted. Saa funky at det er verdt sin egen lille bloggkomentar. Paa en festning. DJén var plassert inne i et av festningens taarn. Kaféen ved havet. Masse deilig bris. Club Colombia, Águila og drinker. De to foerstnevnte er begge colombianske oelsorter.. Jeg satt og noet musikken, den friske brisen, et par oel og noen drinker, sammen med Bogotá-Jacky som har tatt turen hit til kysten anledning paaska. Det kunne nesten ha vaert som aa gaa ut paa for eksempel Dattera til Hagen eller Blaa i Oslo. Forskjellen er at her er dette utestedet for rikinger og utlendinger. Men tross alt, den stoerste forskjellen var: Narcotraficantes/mafiosos med livvakter og innleide damer som selskap. Ellers koste vi oss med elektronikaen, for min del var det godt aa hoere noe annet enn latino-musikk for en gangs skyld. Ikke noe ondt om latino-musikk, men man blir en smule lei av det til tider!

ikke spis skilpadder og aligatorer

2007-04-04T00:44:00.000+02:00

Etter en samtale med Tonje Camilla paa msn, kom vi (blandt mye annet galskap) frem til foelgende konklusjoner:

1. skilpadder er en truet dyreart og boer ikke spises.
2. aligator er en truet dyreart og boer ikke spises.

Men her er jeg dessverre SKYLDIG! Jeg innroemmer at jeg HAR SPIST aligator og HAR SMAKT skilpadde ogsaa. Spoersmaalet er da hvordan jeg kan gjoere godt for dette igjen? I spisende oeyeblikk tenkte jeg ikke over at disse dyreartene er truet. Samvittigheten er raatten.

Vi kom frem til at jeg kan begynne med aa informere alle om at disse to dyreartene er truede dyrearter og boer ikke spises. Og selvsagt love aa aldri mere spise det selv. Saa det er nettopp det jeg gjoer naa.

Altsaa ber jeg dere om foelgende: Ikke spis skilpadder eller aligatorer.
Takk.

"a la orden"

2007-03-30T02:16:00.000+02:00

jeg liker ikke selgere
de er irriterende
frekke
innpaaslitne
dumme
spesielt strandselgerne
men ogsaa de i butikken
"a la orden.." sier de
og smiler falskt
nei takk
jeg vil bare se
hvis jeg vil ha noe
sier jeg ifra
ikke plag meg
vaer saa snill

a la orden
nei! por favor
la meg faa ligge paa stranda i fred
i dag begynte en dame
aa massere foettene mine
etter at jeg hadde sagt
no gracias
jeg maatte trekke dem unna
for aa unngaa den stramme prisen
stakkars hvite jente
omgitt av ivrige selgere

to verdener
aa selge aa kjoepe
a la orden
for vi er fattige og rike
rike og fattige
for selgerne er jeg den
irriterende
frekke
dumme
(men ikke innpaaslitne)
som vice versa i foerste vers

det er kanskje det eneste som skiller oss
eller tar jeg feil?
baade jeg og selgerne
vil ha fred i verden
og slutt paa fattigdom

jeg kan gjerne hjelpe
men ta meg ikke for en pengemaskin
for det er jeg ikke
"a la orden"kjaere selger
jeg vil gjerne bidra til utgang fra fattigdom
men jeg gjoer det ikke
gjennom paatvunget handel
og frekke ord

Fotos de Bogotá (Hovedstaden i Colombia)

2007-03-28T02:17:00.001+02:00

1. Paa Plaza Bolívar, med regjeringsbygget i bakgrunnen.

2. Katedral paa Plaza Bolívar.

3. Med Jacky, utsikt over Bogotá.

4. Klar for natteliv i Bogotá.

5. Ute og drikker oel med Ximena og Pipe (venner av Jacky).

6. Jacky, Andrea, Angelica og jeg, roeyker vannpipe paa en arabisk bar.

7. Drikker varm roedvin med kanel, klavo og appelsinbiter i. Veldig godt i Bogotá-kulden! Her sammen med Ximena, foreldrene til Ximena og Jacky.

8. Jacky og jeg drikker colombaisnk kaffe. Den er gooood!

9. Sammen med Andrea ved en innsjoe utenfor Bogotá.

10. En j... kul café med massse kameler i ulike former paa veggene. Vi drikker nok en gang varm vin.

Estoy en Colombia

2007-03-21T04:19:00.000+01:00

Grensekrysningen fra Peru til Colombia er, uten tvil, den aller mest eksotiske og spennende jeg har gjort hittil i mitt liv. Og det sier jo litt, i og med at jeg har krysset en del grenser de siste aara..Fra Iquitos tok vi (Camilla og Elise og undertegnede) 3 dager med baat. Paa selveste Amazonas-elva. Stas med stor S. Som aa gaa tilbake til barndommen og oppservere og suge til seg alle inntrykk rundt en. Baaten gikk fra Iquitos paa kvelden, og stemninga paa var veldig spesiell. En passende beskrivelse vil vaere: forestill deg en havn hundre aar tilbake i tid, a la den norske filmen Haakon Haakonsen. Uten elekrisk lys, men med levende lys rundt salgsboene som selger hva du naa maatte trenge til den lange reisen. Og for aa ikke snakke om alt som ble fraktet med baaten! Det var riktig fasinerende aa se ombordlastningen. Dyr av alle slag, varer som skal leveres til smaae landsbyer midt ute i jungelen ved Amazonas. Eksotisk.

Vi bodde i en av de 8 lugarene paa baten. Men se ikke for dere noe a la danskebaaten. Her snakker vi enkle kaar! Som dere kanskje har skjoent allerede. Det gikk iallefall an aa laase doera. Men vi maatte ha den aapen paa dagtid faar at vi skulle se. Altsaa: null vindu. Men i og med at doera staar aapen, kan vi (etter 3 dagers erfaring) bekrefte at det sees paa som en invitasjon til glaning. Barn som voksne- kvinner som menn, fant det tydeligvis meget rart/morosmt/spennende aa ha 3 hvite jenter ombord i baaten. For uten at vi ga noen som helst invitasjon kom folk og stilte seg i doera. Kun for aa se paa oss. En samtale er ikke saa noeye aa dra igang. Men man er gjerne nysgjerrig, og da stiller man seg til aa ser litt. For da finner vel man kanskje de svar man leter etter. Hva vet vel jeg. Men som relativt direkte og med min tendens til aa koedde litt med folk, sa jeg at her er det inngangspenger for showet. 10 kroner for den som vil se. Da saa de seg undrende rundt, men da jeg negynte aa le hoeyt begynte de ogsaa aa le. Det var en spoek: "De lyse jentene ville ikke ha inngangspenger for at vi kan observere hva de gjoer i lugaren sin likevel. Takk og pris. Da kan vi staa og glane litt til." (Mrk: jeg haaner ikke, proever bare aa forstaa enveis stirrekultur..)

Jeg fikk og nesten mistanke om at skipsgutta lastet av koain i en landsby, da de puffet opp hvitt pulver i store sekker som de lastet av baaten. Det var vel jakten paa spenningen som overtok hjernen, og bare oppspinn og fantasi. Men det er jo verdt en kommentar. Hva for annet hvitt pulver. Ok, det var vel kanskje mel da. Men det kan jo vaere mer spennende enn som saa..For da vi kom i land i grensebyen i Peru, sjekket politiet oss alle, og hele baaten grundig med narkohundene sine. Grensa mellom Colombia og Peru har sin narkohistorie, for aa si det saann. Det er ikke uten grunn at jeg tenkte at melet (ok da!) kunne vaert noe helt annet.

Vel fremme, uten aa ha blitt plantet paa noen som helst form for nark kunne vi stemple oss ut fra Peru. Saa tok vi en ny baat, denne gangen bare 10 minutter over til Colombia. Innstempel i passet av en streng grensevakt. Den strengeste jeg har moett. Nesten litt skummel. Men det gikk bra. Inn i Colombia paa legalt vis. Mine to resiepartnere Camilla og Elise dro tilbake til Peru. Da de kun maatte over grensa for aa kunne oppholde seg 3 nye maaneder i Peru.

Grensebyen Leticia er den lille delen av den ellers utrygge jungelen i Colombia, som faktisk er anerkjent som et trygt sted aa oppholde seg paa i jungelen i soer-colombia. Her ferdes man ikke utenom de trygge omraadene! Og aa reise opp til hovedstaden Bogotá med noe som helst annet fremkomstmiddel en fly, sees paa som galskap og rett og slett farlig. Sterkt fraraadet pga kokainproduksjon, guerrilja, militaer og paramilitaere grupper. Det er ingen spoek aa ferdes rundt i Colombia. Man skal alltid forhoere seg mer enn en gang angaaende sted man velger aa reise til. Og alltid med ytterst forsiktighet. Og det er ikke uten grunn. I 2002 ble 3000 (ja, det er ikke en skrivefeil..tre tusen!) personer kidnappet i Colombia. Av guerriljaen og andre grupper. Hvem? Rikfolk, turister etc. Det trengs penger, og 1 million amerikasnke dollar er en rimelig utkashing for en kidnappet. Den mest "beromete" kidnappingen hittil, er kidnappingen av presidentkandidat Ingrid Betancourt og hennes assistent Clara Rojas som var paa valgturné. De to har naa sittet kidnappet i 5 aar. Paa tross av anbefalinger om ikke aa dra inn i FARC- omraader (Fuerzas Armadas Revoluicionarias de Colombia). FARC er Colombias steorst guerilja-gruppe.

Naar det gjelder kokainhandel og korrupsjon og alt som hoerer til, er det fremdeles lyset i tunnelen langt langt borte. I februar i aar ble åtte medlemmer av president Alvaro Uribes regjering arrestert for å støtte høyreorientert narkotikamilits. Blandt annet maatte utenriksministeren gaa av, da hans bror var en av de innblandete i korrupsjon, kokain og krig!

Aarelange forhandlinger, eller rettere sagt forsoek paa forhandlinger, i ett virrvarr av grupper hvor man ikke kan skille rett fra galt, hvem av gruppene er det egentlig som vil ha fred for det colombianske folket? Korrupsjon, kokain og krig gjoer iallefall visse folk rike, og naar de samme folka proever aa faa "fred" paa samme tid, ja, da er det ikke mye fremdrift aa se!
Jeg heier paa García Márquez!! Han vil iallefall ha slutt paa krig & kokain, paa ordentlig!

Inntil videre, jeg resiser i morgen til Medellín, som er Colombias nest stoerste by og (ettersom vi er inne paa temaet) paa 80-tallet Colombias narkohovedstad. Men ta det med ro; det er ikke naa som det var den gang da. Medellins tid som norkohovedstad er definitivt over og kokainmafiosene som rulet den gang er for det meste bak laas og slaa! Men dagens konger paa den hvite pulverhaugen er spredt rundt i landet og mindre kjent enn de store beromte skurkene som herjet den gangen.

Men naar alt dette er sagt; Colombia er veldig fint land og med masse hyggelige folk. Og selv om en del av colombianerne opplever krig og kidnappinger, er det ikke bare dette som er Colombia. Det er viktig aa fokusere paa de positive sidene med dette vidunderlige landet. Men samtidig ikke overse problemene. Her i Bogotá bor jeg hjemme hos min colombianske venninne Jacky (22), som foroevrig jobber i departementet for Menneskerettigheter i den colombianske regjeringen. Hun sa til meg en dag: "Jeg har aldri sett en gueriljasoldat eller opplevd noe farlig her i Colombia." Forhaapentligvis kommer snart den dagen da absolutt alle colombianere kan si det samme!

Machismo-8.mars

2007-03-08T22:52:00.000+01:00

Machismo. Det er en del av min hverdag slik det har vaert i over ett aar, siden jeg dro fra Norge i Januar i fjor. Enkelte ganger gjoer den meg rasende og noen ganger ler jeg bare oppgitt. Macho-kulturen her i latinamerika er fremdeles veldig sterk, sett fra min synsvinkel. Som norsk kvinne er jeg vandt til (saa og si) likestilling mellom kvinner og menn. Det er ikke en del av min hverdag hjemme i Norge at menn roper, plystrer, lager "dyrelyder" og til enhver pris skal sette igang en samtale med meg, til en hver tid. Her er det imidlertid annerledes. For min egen del er det verste her det at jeg faktisk ikke faar gaa i fred paa gaten. Man skulle jo tro at i en ukjent by kan man gaa ganske saa anonymt rundt, uten at noen legger merke til en. Saann foeler jeg det ikke her. Akkurat her jeg er naa, i Iquitos, Peru, foeler jeg at denne oppmerksomheten er verre enn paa ganske lenge. Og det irriterer meg sterkt. Det er ikke en overdrivelse at hver eneste gang jeg er utenfor doera faar jeg oppmerksomhet paa en eller annen maate. Jeg foeler at i hvert eneste kvartal er det en eller annen som skal bry seg med at jeg kommer gaaende. Hvorfor???

Det verste jeg vet er at menn lager saakalte "dyrelyder" (saann som vi lokker katter med) for aa fange en kvinnes oppmerksomhet. De plystrer, og kommer med en rekke utrop eller begynner aa sette igang en samtale paa engelsk til deg for aa vise at de behersker dette spraaket- da de gjerne tror du er amerikansk naar de ser et blondt haar og et par groenne oeyne (skrekk og gru, er det noe jeg ikke vil bli tatt som er det nordamerikansk.

Kan noen i det hele tatt forestille seg norske menn lage dyre-og smattelyder og plystre og rope etter jentene paa gata. Ingen norsk kvinne (som jeg kjenner) hadde ville funnet seg i at en man proever aa fange hennes oppmerksomhet med den samme lyden man bruker til aa lokke en katt med! Her sees det derimot ikke paa som frekt aa lage slike lyder, plystre eller rope etter en ukjent kvinne paa gaten. Det er jo tross alt snakk om kulturforkskjeller, men det hjelper ikke for min del. Det er ikke en del av min kultur. Derfor har jeg ogsaa rett til aa reagere. I Norge blir det jo sett paa som direkte frekt og respektloest aa lage lokkelyder mot et menneske paa den maaten det gjoeres her.

Selv om det langt ifra er noen nyhet for meg, dette med macho-kulturen, eller et kulturskjokk gjoer det meg fremdeles like irritert naa som for 5 aar siden, da jeg for foerste gang satte mine bein paa latinamerikansk sokkel. Av de siste 5 aara, har jeg tilsammen tilbringt 2 her paa dette kontinentet. Hvor mange, i mine oeyne, frekke tilnaermelser jeg har faat ilopet av denne tiden kan jeg nesten ikke forestille meg i nummer. Heldigvis varierer mengden teite tilnaermelser (takk og pris at som regel begresner det seg til verbal tilnaerming!!!) fra sted til sted. Men for oeyeblikket kan den sies aa vaere hoey! Jeg er sikker paa at hver dag er det minst 40 menn som slenger ut et eller annet for aa fange min oppmerksomhet. Det kan jo ogsaa vaere saa uskyldig som et sleskt "hola". Men jeg synes det til tider er like irriterende. Jeg vil da for pokker kunne gaa paa gata uten aa faa oppmerksomhet. Hvis det er saann det er aa vaere kjendis, er jeg soeren meg glad for at jeg ikke er, og av den aller minste sannsynlighet, noen gang kommer til aa bli det.

Man blir jo selvsagt raadet til aa kun overse all denne oppmerksomheten. Og det er jo nettopp det jeg stort sett gjoer. Men det er ogsaa noen ganger jeg svarer frekt og rekker en finger. Men av redsel for at dette kan skape sinne, maa man jo bare heve seg over og overse. Det verste er jo at man blir saa irritert!

Ogsaa det med at de kommer og skal absolutt snakke. Jeg har paa ingen maate noe som helst behov for aa snakke med absolutt alle personer til ebnhver tid. Er det en lov som sier at som utlending maa jeg det? For eksempel satt jeg sammen med Camilla en kveld paa torget her i Iquitos. Vi satt i en samtale og saa blir vi forstyrret mitt inne i, for oss, viktige samtale. To menn hadde satt seg paa benken rett overfor oss. Etter lang tids overseing av deres oppmerksomhetstrang, sa jeg til slutt, hoeflig, men bestemt, at vi hadde en viktig samtale og at vi ikke ville bli forstyrret naa, takk og ha en fin kveld. Men neida, det holder ikke. Da er man frekk fordi man ikke vil snakke. Og de begynner selv aa snakke om at de ikke skal rane oss etc. Hvem ghar sagt noe om det? Det var hans ord og ikke mine. Jeg har da ingenting imot en persom selv om jeg ikke foeler for aa snakke med han fordi jeg allerede sitter i en samtale med en god venninne. Det har ikke noe med at han er farget, jeg er hvit. Eller noe slikt. Jeg hadde aldri giddet aa snakke med en hvilensom helst tydelig beruset mann (eler kvinne for den del), som jeg ikke har noen verdens ting med aa gjoere. Det er han som er frekk, som avbryter en samtale. Ikke jeg.

Jeg kommer aldri til aa godta macho-kultur. Som regel overser jeg den, noen ganger reagerer jeg paa en eller annen maate. Men jeg er utrolig glad for at denne kulturen ikke paavirker meg i mitt moderland! Jeg synes synd paa kvinner og jenter som maa leve med dette hele sitt liv.

Det er fremdeles mye aa kjempe for naar det gjelder likhet og anti macho-kultur. Om det ikke er saa synlig i norsk dagligliv, saa er det desverre altfor mange synlige eksempler rundt omkring i verden, paa at situasjonen mellom kvinner og menn ikke er som den boer vaere. Det er fremdeles en lang og vanskelig- men slettes ikke umulig vei- til FRIHET, LIKEVERD OG RESPEKT FOR ALLE KVINNER VERDEN OVER!
Gratulerer med dagen alle medsoestre!

Aligator til lunsj

2007-02-23T22:19:00.000+01:00

I dag har jeg spist aligator til lunsj.
Grillet aligator.
Det var godt.
Inntatt i et hus uten vegger,
i et slumomraade i Iquitos.

¡Viva el Carnaval!

2007-02-19T03:32:00.000+01:00

Morsomt med karneval!! Carnaval (paa spansk) er fra gammelt av innlednignen til fastetiden. Derav navnet; carna, som kommer fra carne (kjoett) og val som paa latinsk er avskjed. Altsaa avskjed til kjoettet. Vi var selvsagt med paa farvel-til-kjoettet-feiring her i Iquitos.

Mario, en fyr som jobber paa stambaren vaar her i Iquitos, ba oss med hjem til hans nabolag og karnevalsfesten de hadde der. Iloepet av den 15 minutter lange motocarro-turen til huset hans ble vi xxx antall ganger kastet vann og maling paa. Som aa kjoere gjennom en krigssone. Bare at vaapen var byttet ut med maling, vann og leire! Vel fremme var vi jo selvsagt allerede kliss vaate og da begynte leken i gata. Utrustet med vann, maling og leire var vi med paa morroa. Angripe hverandre og gni hverandre inn i leire og maling og toemme boetter med vann over folk. Det er lenge siden man har gaatt saa kraftig tilbake til barndommen kan man si.

Etter flere timer med lek var vi dekt med all slags farger paa kropp, klaer og i haaret. Vi saa riktig saa flotte ut i gule, lilla, roede og flere til farger. Saa var det tid for aa danse rundt "treet". I gatene setter de opp palmetraer som de har festet gaver paa, i toppen av traerne. Klokka 6 var det tid for aa danse rundt treet foer man skulle hogge det med med en oeks. Forskjellige folk fikk hugge litt og jeg fikk aeren av aa hogge ned treet. Riktig saa goey! Da treet datt kastet alle seg over gavene for aa faa med seg noe. Mere dansing til regionale amazonas-rytmer og enda litt mere dynking i vann og maling. Har aldri foelt meg saa ren som etter dusjen og da malingen, omsider (!) gikk av kroppen..

Paa loerdag hadde vi og en festlig nattlig feiring, med blandt annet kaaringen av Miss karneval 2007 og, det mosromste jeg har sett paa lenge: Miss gay 2007. Sistnevnte tittels konkurransedeltakere var unge gutter som selvsagt, som hvilken som helst annen Miss, viste seg i bikingier, aftenskjoler, og svarte saa klokt paa sine utvalgte spoersmaal fra juryen. Festlig med stor F!

Naa er det mandag, og karnevalsfeirnga er over. Saa angsten for aa bli bombadert med vannbalonger er over og man kan nok en gang ferdes trygt rundt i Iquitos fargerike nabolag!

¡¡chevere en la selva!!

2007-02-15T19:05:00.000+01:00

Hvor: Iquitos, Peru.. naerme grensa til Colombia og Brasil.
Hva: Den stoerste byen i verden som ikke har veiforbindelse med omverdenen, midt inne i groenneste junglelen. Eneste utgang og inngang til byen er vía Amazonas-elva eller luftkjoeretoey.
Hvorfor: For aa besoeke min venninne Camilla (som jobber paa et kultursenter for ungdommer her) og for aa jobbe frivillig paa barnehjemmet Arco Iris.

Og jeg digger jungelen! Selv om det er j... varmt, 42 grader og med en luftfuktigjet paa naermere 100 (hvis det er mulig) renner man omtrent bort. Aa i det hele tatt oppholde seg i solen er bare aa glemme, her er det skygge for alle penga!

Jeg kom hit til Iquitos for en uke siden, og maa si jeg allerede finner meg godt til rette her. Det var rart aa flyge inn til Iquitos: Midt inne i Amazonas/ ingenmanns-land dekt med regnskog og elver ligger en relativt stor by, med 400.000 innbyggere. Bakgrunnen til det relativt hoeye innbyggertallet for en jungelby aa vaere, rusler seg tilbake til 1880 da det var "gummiboom" her i Iquiots. Med gummiboomen kom rikdommen (for noen faa selvsagt). Rike gummikonger importere blandt annet vakre veggfliser fra Europa, derav noen fine hus igjen enda. Og "jernhuset" ved siden av torget med signatur Eiffel (selvsagt den samme Eiffel som staar bak taarnet i Paris, om det skulle vaere tvil) staar fremdeles her og minner folk om gummi og nyrikdom den gang da.

Noe av det foerste man merker seg her i Iquitos er alle motocarros'ene som lyner rundt i byen. Siden det er noe komplisert aa frakte biler inn til byen, har de fleste scooter istedetfor bil. Motocarro (moto=scooter og carro=bil) er en scooter med en vogn bakpaa, der passasjerene sitter. Vogna er ment til aa romme 3, men faar man dyttet 10 inni, saa gjerne det! Det er heller ikke et uvandt syn aa se en hel familie (les foreldre med 3 barn gjerne) paa en og samme scooter. Det eneste minuset med disse motocarros'ene er stoeynivaaet..

Hver ettermiddag jobber jeg paa barnehjemmet Arco Iris (Regnbuen). Der bor det 4o barn , i alderen 3-15. Herlige sukkerklumper, som noen faa ganer og er litt trollunger. Men bare litt. Tia Marte (tante Marte) leker med barna, hjelper til i aakeren der det dyrkes groennsaker, danser med jentene til Shakira, (den colombianske superstjernen, som er meeeget populaert blandt barna her), husker, troster og hjelper til. Absolutt en givende jobb! Idag sa Milly, et lite sukkertroll paa 3 aar til meg: "Tia, tú eres mi mama". "Tante, du er mammaen min du." Da smelter man og blir ganske saa roert!

I Iquitos er det karnevalstid naa. Av den grunn har et eller annet forbannet (sory!) vesen funnet ut at det aa kaste vannballonger paa forbipasserende er veeeeeldig goey. Denne vannballong-tradisjoenen er kanksje det mest idiotiske i hele verden for tiden, for min del. Ikke saa goey aa faa en hard ballong slengt etter seg og bli kliss vaat! I helga er det karnevalsfeiring og da blir det vel Iquitos en eneste stor vannballongkrig, saa det er vel bare aa ruste seg med vannballonger for aa svare med samme mynt! Chevere!

Ilha de Maré

2007-01-30T01:38:00.000+01:00

Jeg har naa vaert paa Ilha de maré, en oey utenfor Salvador, de 4 siste dagene. Som eneste "gringa", i tillegg til to gutter fra Holland, ble vi mottatt som helter paa oeya. Noen av de innfoedte kalte oss oppdagelsesreisende, for det er en oey uten utenlandske turister. Fikk oss mange venner etterhvert, og jeg foelte meg nesten som en av oeybeboerne allerede etter 4 dager paa oaya. Det var virkelig brasiliasnk ut paa landet-feeling. Oeybeboerne her er meget saa avslappet for aa si det saann! De liker det behagelige liv! Paa oeya er det 7 "landsbyer", men det bor veldig faa folk i hver landsby. Fantastiske strener og ingen biler. Her bruker man fremedeles hest som fraktmiddel, og man maa ta foettene fatt for aa komme seg rundt paa oeya. Det er absolutt noe helt eget ved aa vaere paa en oey. Man slapper virkelig av! Omgitt av heerlig groent vann og kritthvite strender, palmetraer og jungel er noe annet vanskelig!

Allerede etter aa ha sittet paa torget i 5 minutte, foerste dag fikk jeg min foerste venninne. En dame paa 75-80 aar viste meg hvor jeg kunne faa kjoept meg ett hjemmelagd maaltid. Speoer man folk om noe her, blir de med deg og soerger for at du faar det du vil ha. Saa jeg fikk kompani mens jeg spiste den ferske fisken og hun fortalte om sin familie og livet paa oeya. Med mine (cada vez mejor!) brasiliansk-kunnskaper, skjoente jeg vel ikke alt hun sa, itillegg til en tannloes munn og noe mumlete uttale som og gjorde det hele litt mere innviklet..

Paa loerdag og soendag var det "faest paa lokalet." Bondefest paa brasiliansk vis er goey! Saa naa har jeg laert meg brasilinask pardans, det soerget de innfoedte gutta for. Er man i Brasil maa man laere seg enhver dans de naa skulle ha der man ferdes! Det er ingen myte det med brasilianere og dans. Det ér faktisk en veldig viktig del av livet deres!

Naa er jeg tilbake i urbane streok, og livet paa landsbygda er naerme i tid og foelelse, men her 2 timer unna, i byen, er livet helt annerledes, men friheten man foeler paa oeya er fremdeles med i sinnet..
Det er bare aa lukke oeyene og droemme seg tilbake..

café da manha

2007-01-26T14:45:00.000+01:00

AAAAAAAh, herlig brasiliansk frokost,
café da manha, paa brasiliansk.
Hver morgen blir jeg tatt med til paradis
med deeeeilige tropiske frukter og juicer.
En perfekt start paa dagen.
Mmmmmm....

gi meg ein kopp evita-kaffi!!!

2007-01-23T02:55:00.000+01:00

Brasil+kaffe= ???

Jeg trodde svaret ville bli: Forbanna god kaffe!
Men saa langt er mitt svar desverre: Ikke veldig god kaffe.
Summa sumarum: Jeg savner kaffen vi lager paa Evita, paa gode gamle Groenland i Oslo!!!

Jeg er skuffa over kaffen, det maa jeg si! Paa dagbladet.no kan jeg se min kollega Vigdis mekke god og herlig kaffe, og har til og med kaffeskole for hele Norge. Jeg vil ogsaa smaaake kaffen til Vigdis akkurat naa. Hadde faktisk betalt relativt mye for en god kopp kaffi. Jeg faar troeste meg med aa se paa bildene av den gode evita-kaffeen vaar, mens jeg drikker den bittre kaffen her i Brasil...
http://www.dagbladet.no/tv/tags.html?tag=kaffeskolen&offset=0

Samba do Brasil!!

2007-01-10T23:03:00.000+01:00

Trommerytmer, havaianas, fantastiske strender, capoeria, rastafletter, dreadlocks, karneval, palmetraer, brasiliansk oel, caipirinha, cachaça, 365 kirker, favela, samba.

Alt dette finnes her i Salvador de Bahia, nord i fargerike Brasil. En fargerik og vakker by, med liv og roere hele tida. Saa langt har dagene godt med til strandliv, bli kjent med byen, proeve ut caipirinhaen og danse til trommerytme og andre brasilianske rytmer. Jeg begynner naa aa faa taket paa sambaen. For et par dager siden var jeg med paa Bonfim-feiring. Da gikk jeg i tog sammen med tusenvis av sambadansende brasilianere. Veldig goey. Det kan vel sammenlignes med et karneval light, en forsmak paa karnevalet som er i februar. Masse folk og rytmer i gatene, og jeg danset meg 7 km. Puh, litt av en trening i den steikende sola og de 35 gradene!

(Sur)realisme i Argentina Del 2: merklig telefonsamtale

2007-01-05T23:01:00.000+01:00

3 dager etter aa ha blitt ranet, ringer telefonen i leiligheten min i Buenos Aires..Ring ring:

Marte> hola
Ukjent> señorita fordal?
M> ja
U> hei, hvordan gaar det?
M> jo, bra. hvem snakker jeg med?
U> hoerer du ikke det?
M> nei, jeg kjenner ikke igjen stemmen din
U>ikke det?
M>nei

blablabla...hvem er det? jeg blir nesten litt skremt. hjemme alene, ukjent fyr som hvet hvem jeg er, men jeg hvet ikke hvem han er. helvette. er det ranerne som staar utafor doera mi og ringer? samtalen fortsetter..

U>kjenner du ikke igjen stemmen min altsaa?
M>nei, si hvem du er hvis ikke legger jeg paa
U> jeg er en av politimennene fra den natten dere kom paa politistasjonen
M>aaaaha, men det var jo mange politimenn der. jeg vet fremdeles ikke hvem jeg snakker med
Politimann> sergio, jeg hadde en hvit skjorte paa meg
M> ok, (jeg skjoenner hvem han er)
P> og du bor alene ja, hmm. en saa pen jente som bor alene. er du ikke redd?
M>nei, her i leil.igheten er jeg jo trygg. det er jo nede paa gaten det er utrygt.
P>ja, ikke sant. og naar du bor alene er det jo ingen som bestemnmer hva du sjkal gjoere.

pjatt pjatt. jeg proever aa fiske litt om det virkelig er en volds og rans-boelge i buenos aires, han spoer meg hva jeg gjoper i buenos aires etc etc.....saa begynner oppsjekkingen:

P> saa , du vil ikke moetes og ta en kaffe eller noe en dag
M> maa anstrenge meg for ikke aa begynne aa le (situasjonen er jo at en politimann har tatt offerets infiormasjon fra anmeldelsen og ringer for aa be ut paa kaffe. fantastisk. dette kan kun skje i latinamerika.)
jeg takker hoefflig nei, og vi smaaprater litt til. det hele var jo kun hyggelig. men i norge ser jeg da for meg at dette er ulovlig. en politimann som stjeler informasjon om offeret og bruker det til privat bruk er vel ikke saerlig heldig.

etter total latterkrampe, maatte jeg ringe kjersti og fortelle om den fantastiske telefonsamtalen med politimannen..

det hoerer ogsaa med til historien at da vi satt og avga forklaring kom politimennene en etter en inn i rommet der vi satt for aa se paa oss, de to pene europeiske jentene. de la ikke skjul paa at de glante heller. aapenbar glaning fra (u)lovens lange arm.og da vi spurte om de kunne kjoere oss hjem, ville de til og med ta bilde av oss.

(Sur)realisme i Argentina. Del 1: pistol

2006-12-23T00:56:00.000+01:00

Soendag 11.desember, klokken 01.45-02.00, ved Facultad de Ingeneria, mellom bydelene Puerto Madero og San Telmo, Buenos Aires.

Jeg og min serbiske venninne Mina har spist paa en restaurant i posh-bydelen Puerto Madero. Mette og i godt humoer er vi paa vei hjem til hvert vaart husly i San Telmo. Nabobydelen til det 100 ganger mer fancye Puerto M. Mellom de to bydelene maa vi gaa to kvartaler med helt moerk gate. Ettersom man alltid gaar der paa dagtid, tenker man ikke over at det er saa moarkt paa kveldstid. Det hadde regnet og er temmelig nifst. Nesten som i en film, der publikumet faar et slags forvarsel om at noe kommer til aa skje.Vi snakket om at det er jaevlig ekkelt og skummelt nesten aa gaa her, men at vi saa gatelyktene begynne igjen ett kvartal unna. Ok, la gaa. Vi gaar fort gjennom moerket! Det skulle vi definitivt aldri i verden ha gjort.

Helt moerkt. Ingen mennesker rundt oss. Vi gaar og smaasnakker. Plutselig er vi ikke alene. 2 gutter i tjue-aarene reiser seg helt plutselig opp fra en trapp. Jeg ser de og automatisk begynner jeg og krysse gaten. Og sier til Mina "Kom, vi gaar paa andre siden." Men det gaar ikke som jeg vil. Istedet hoerer jeg en guttestemme: "Ikke rop, ikke roer deg. Stopp. Ikke rop". Jeg stivner fullstendig. Det samme gjoer Mina. En redsel jeg aldri foer har foelt, og forhaapentligvis aldri kommer til aa foele igjen setter seg som et skudd inn i kroppen min.

Den ene av de to guttene, svaer og hoey kommer mot meg og tar tak i armen min og vil ha meg med inn mot veggen. Jeg gjoer motstand. Han faar meg ikke inn mot veggen. Den andre gutten har stilt seg ved Mina, og den store gutten gaar mot dem. Det er bare 2-3 meter mellom meg og Mina, men det foeles som det er en distanse av dimensjoner mellom oss to. Mellom oss staar to gutter som jeg enda ikke skjoenner hva vil oss. Ikke tar de veska mi, saa det er ikke den de vil ha tenker jeg. Det er meg de vil ha. Det verste en jente kan tenke seg. Skulle det skje meg? Jeg skjelver i beina og greier nesten ikke aa staa oppreist. Saa; Pistolen. Den ene av guttene staar der plutselig med en pistol i hannda. Rettet mot Mina og meg. Naa staar vi to side om side, med en pistol rettet mot oss. Det eneste jeg tenker er vaer saa snill og ta veska mi og dra herifra. La meg gaa. Men de bruker tid. Snakker seg imellom og til oss: "Vi gaar paa stoff og er ruset naa."

Den store kommer mot meg igjen. Denne gangen river han av meg veska. De har ogsaa tatt Mina sin veske. Jeg har ikke en eneste gang sett ansiktene til guttene. Ser ikke hoeyere opp en brystkassen eller ned i bakken. Akkurat som det beskytter meg. Da han har tatt veska mi, tenker jeg: ok, naa har du veska, la meg for guds skyld gaa. Den stoerste av guttene drar sin vei med vesklene vaare. Den andre med pistolen blir staaende med oss. "Gi meg det dere har" sier han, samtidig som han sikter med pistolen. Jeg faar frem noe som at "vaer saa snill, kameraten din har veskene vaare, vi har ikke mere paa oss." Det virker som om han igjennom rusen har glemt at vi har gitt alt vi har. Vi begynner paa et vis aa proeve aa gaa bort. Mina er en meter foran meg. Han stopper henne: "Hei, hva er det du har det saa travelt for? Du stopper naa. Du skal ingen steder. Vil du at jeg skal drepe venninna di? Ikke roer deg en meter." Jeg hoerer en dopet gutt med pistol i haanda true med aa drepe meg. Fullstendig sjokk. Jeg staar helt paralysert og hoerer ordene og skjoenner ikke hva mer han vil ha. Han forteller saa at det er "dette" han gjoer i sitt liv. Han tar dop og lever av dette, sier han og ser paa pistolen og ser paa oss. Saa gaar han imellom oss, og gjoer tegn paa at vi skal gaa sakte sammen med ham. Det er bare moerket, oss to, ham og pistolen. Dette er hele verden og det er ingen som kan kopmme og redde oss foeles det som. Saa sier han: "Hvis dere vil komme levende herifra gjoer dere naa som jeg sier. Gaa rett frem og ikke se dere til siden, ikke se dere tilbake. Ikke rop, ikke ring politiet. Se rett frem og gaa rolig fremover." Vi sier " si si " til alt han sier. I sjokk og med skjelvende foetter gaar vi rett frem som han sier. Med pistolen og gutten bak oss gaar vi rett frem som han sier.

Paseo Colon, den store avenidaen der det er lys, mennesker og biler. Vi toerr ikke snakke med noen og gaar opp i bydelen San Telmo der det alltid er politi i gatene. Etter 5-10 minutter finner vi politi. De er hjelpsomme. Vi staar omgitt av 3-4 blaalysblinkene politibiler som bil nummer 1 har tilkalt. Med x antall politimenn. Vi kjoerer paa politistasjonen og faar avgitt forklaring. 2 Timer paa politistasjonen. Klokka er 04 og vi ber politiet kjoere oss til hostellet der Mina midlertidig bor, da jeg selvfoelgelig ogsaa hadde noeklene til leiligheten i veska.

Endelig foelelse av aa vaere i sikkerhet.

Mundo uno

2006-11-28T16:53:00.000+01:00

Dette er ikke mine ord, men det er fine ord:

* MUNDO UNO means ONE WORLD.
* MUNDO UNO is a call for peace.
* MUNDO UNO is a virtual protest against the madness of the war.
* MUNDO UNO is a way to say: stop the killing of civilians in both sides.

Shall we be ONE, one world, one face, one people to change this?
_______________________________________________________
(Fra Mundo Uno/ CARF, http://carfwebnet.blogspot.com/)

Tigre

2006-11-27T00:39:00.000+01:00

En dagstur til Tigre.
Mange fargerike fine vegger.
Kunstnerisk inspirasjon.
En herre med tversoversloeyfe.
2 timer tog.
2 timer baat.

Gulrøtter som vekslepenger

2006-11-22T02:18:00.000+01:00

1) Les her:

http://e24.no/utenriks/article1540652.ece

2) Min mynt-kommentar:

Synes denne artikkelen beskriver godt den harde kampen om myntene her i Buenos Aires. Her blir folk sint paa deg om du kommer med en stor seddel. Eller de blir egentlig sur samme hva du belaler med, bare det ikke er akkurat. Aa gi saa lite som en krone eller to tilbake i veksel, kan by paa store problemer for vedkommende bak kassa. Betal med 50 pesos (dvs 100 kroner), og de bak disken ser paa deg med et blikk som kunne drepe, og de sier det og: "Te mato, ya robaste todo mi cambio!" -"Jeg dreper deg, der stjal du alle vekslepengene mine!"

Istedet for aa gi deg mynter tilbake, blir du fint noedt til aa ta til takke med andre varer. Har saa langt ikke faatt guleroetter i vekslepenger. Men drops og tyggis er en gjenganger. I tillegg til
den alltid like hyggelige drapstrusselen.

Det er kanskje vanskelig for nordmenn aa forstaa dette styret rundt myntene. Men jeg lover dere: som boende her, er kampen om myntene en del av hverdagen. I Norge drar vi jo stort sett visa´n og har maanedskort paa buss, og dermed unngaar vi rett og slett vekslepenge-problemet. Etter en god del farting i land der elektronisk betaling ikke er vanlig, har jeg vaert borti denne myntkampen foer, men faktisk aldri saa ille som her i Buenos Aires.

"Gammelmaaten" aa betale paa, skaper altsaa kaos i dagliglivet. Eller gjoer at folk spiser mere gulrøtter. Som man ser det.

Los cartoneros i film og virkelighet

2006-11-07T15:23:00.000+01:00

Det å se en dokumentar på kino, for så å gå ut av kinosalen og se med egne øyne det som dokumentaren handler om, er ikke dagligkost. For meg er det noe veldig rart og uvanlig. Helt surrealistisk egentlig. Det har aldri skjedd meg før. Nå har jeg sett den argentinske dokumentaren Caballos en la ciudad. Da skjedde det.

Da jeg gikk ut av salen etter filmen, følte jeg at jeg gikk inn i dokumentaren, istedet for å gå ut på gata. Veldig spesielt. Dokumentaren skildrer dagliglivet til los cartoneros, de som lever av å gå gjennom søppla i Buenos Aires. Det første jeg ser på gata utenofor kinoen når jeg går ut: barne-cartoneros på jobb.

Saken er: mennesker som ikke har annet levebrød, går rundt med kjerrer for å samle inn papir, flasker og andre ting som folk kaster. Her finnes nemlig ikke organisert resirkulering. Med kjerrer som den på bildene, går altså los cartoneros og samler inn.

Hver kveld før søppelbilene kommer, går de systematisk gjennom søppla, og tar med seg det som er verdt noe. Helst papir og glass, som de får penger for når de leverer det inn til resirkulering. Kanskje finner de ett par sko og en T-skjorte de kan ta i bruk selv.

Filmen skildret livene til flere cartoneros, i alle aldre. Også barna jobber hele dagen. Barn helt ned i 6-7-årsalderengår rundt og er søppelmenn i storbyen. Organisert går de gjennom søppelet, gate for gate. Tar med det som kan resirkuleres og som de ser verdi i, og lar resten vente på søppelbilen.

Temaet cartoneros kommer selvsagt ikke problemfritt. I 2003 var det harde basketak mellom cartoneros og politi, da papirinnsamlerne blant annet ble nektet inngang til Buenos Aires by. Diskusjonene rundt los cartoneros fortsetter, mens de går sine faste daglige ruter for å finne nytten i det vi kaster.

¡viva el barrio!

2006-10-18T03:14:00.000+02:00

Det er sannelig deilig aa bo i en barrio (nabolag) som San Telmo, her i Buenos Aires. I en storby med 13 millioner innbyggere trenger man den kjaere og trygge nabolagsfölelsen. Aa föle seg hjemme rett og slett. Det gode, naere og kjente; treffe kjentfolk man stopper opp og prater med paa gata, bli kjent med servitörene som jobber paa de lokale kaféene, barene og restaurantene. Kjenne alle gatenavna i barrioen og derfor finne frem uten aa bruke bussruteboka´s gatekart. Vite bussene´s rute og stoppesteder. Bli kjent igjen paa china-supermarkedet paa hjoernet, vaskeriet og hos frukt og kjoetthandlerne hver gang man kommer. Veksle noen fraser og smaapjatte litt. Sitte paa en kafé og vinke til vedkommende du kom i snakk med paa baren forrige helg.
Fantastiske San Telmo!

marte, ¿cómo el planeta?

2006-10-14T18:57:00.000+02:00

Marte. Et vanlig, norsk navn, som ikke vekker saerlig oppsikt naar man presenterer seg i Norge. Men her i Argentina har jeg ett riktig saa eksotisk og uvanlig navn. Navnet mitt paa spansk betyr nemlig mars, som planeten. Og dette har skapt mange spoersmaal, undringer og kommentarer fra argentinere (og alle andre som har spansk som morsmaal for den del).

Naar jeg presenterer meg her, noe jeg gjoer saa og si hver dag, av en eller annen grunn. Man kommer sannelig lett i kontakt med folk her med andre ord. Kan da ikke begripe at jeg sier mitt eget navn saa ofte i gamlelandet. Bueno, tilbake til poenget; selve presentasjonen. Som regel forloeper den seg mer eller mindre saann:

Person: Hva heter du?
Marte: Marte
P: Hvordan?
M: Marte
P: Aaah, Marta? (evnt Maite, ett annet spansk navn)
M: Nei, Marte
P: Hae, Marte?
M: Ja, Marte
P: Som planeten altsaa?
M: Ja, Marte som planeten.

Det slaar ikke feil. I 99% av presentasjonstilfellene mine blir planeten mars nevnt. Jeg tar det til og med i bruk selv enkelte ganger. Naar jeg ser spoersmaaltegnet komme i latinoansiktene, etter aa ha sagt navnet mitt, legger jeg straks paa; "Jeg heter Marte, som planeten". Kun for aa unngaa et par omganger ekstra med ¿hvordan?, ¿hva? og ¿marta? og alt det der. Naar det da omsider er klart at mitt navn er Marte, som planeten vel og merke, er en kommentar uunngaaelig. De mest hoerte saa langt er; kult, eksotisk, annerledes, rart, fint, merkelig, "er det virkelig det du heter?!" eller evnt ett svar som "og jeg heter jupiter", hvis de skal proeve aa vaere litt morsomme.

Og saa er det uttalen da. Nei og nei. Jeg har ikke moett en eneste person som greier aa uttale navnet mitt mer eller mindre korrekt. Er det saa vanskelig? Forlengst har jeg sluttet aa uttale navnet mitt som jeg uttaler det i Norge. Det er ingen som faar det med seg foerste gangen jeg sier det uansett. Saa det blir en spansk uttale, for aa proeve aa forenkle litt. Men saa vil de hoere hvordan jeg uttaler navnet mitt paa norsk da selvsagt. Jeg maa da gjenta navnet mitt en reeeeekke ganger, for de vil proeve aa uttale det som jeg gjoer i Norge da. Da slaar det heller ikke feil at de sier Marte med en fransk skarre-r. "Nei, uten skarre-r". Kan ikke begripe hvor de faar den skarre-rén fra.

Ikke nok med at de kommenterer mitt rare og uvanlige navn, Marte. De gangene mitt mellomnavn Irene har kommet inn i bildet, er sannelig meg ogsaa det en kommentar verdt. Frasa som kommer da, ogsaa det mer eller mindre uten unntak, er; " Irene, men det er jo ett spansk navn". Altsaa ett "normalt" navn som de ikke har problemer med aa skjoenne. Og da skjoenner de selvsagt ikke hvordan jeg kan ha ett saa unormalt navn som Marte sammen med ett saa normalt navn som Irene..

Det blir fint aa komme hjem til Norge og presentere meg som Marte, uten at det blir oppstyr rundt mitt normale/unormale navn..

don´t cry for me argentina...

2006-10-12T20:07:00.000+02:00

Ekteparet/nasjonalheltene Evita og Juan Perón malt paa en vegg, med undertekst
"Min eneste arving er folket"

River-Boca, el clasico!

2006-10-09T03:37:00.000+02:00

Fotballkamp i Argentina. De to store rivalene, River og Boca. 70 000 gale argentinske mannfolk, 2 blonde norske jenter. Skilte vi oss ut? Ja. Derfor kom ett tv-team bort til oss for aa intervjue oss. Fox Sports, en sportskanal som vises i alle land her i Latin-Amerika. Med andre ord: Mange mange millioner fotballinteresserte latinamerikanere har hoert Kjersti og meg uttale oss om fotball. En idrett ingen av oss har saerlig peiling paa..

Reporter: Mange mennesker har kommet hit til stadion idag for aa se fotballkamp, og jenter, hvor kommer dere fra for aa se kamp?
Marte: Norge
Rep:Hva heter dere?
M:Marte
K:Kjersti
Rep:Hvem holder dere med?
M:boca selvsagt, de vinner 2-1. helt klart!
K:boca vinner 2-0
Rep:Er det noen spesielle spillere eller noe med Boca som utmerker seg synes dere?
M:De er veldig kjekke spillerne (hva kom det fra?et "flott" utsagn foran flere millioner seere..)

(-Marte staar med inngansgsbilletten i haanda);
Rep: Her har du inngangsbilletten ja, la meg se..Men dere skal jo sitte paa River-siden jenter. Da blir det jo vansklig aa holde med Boca vil jeg tro
K:Men det viktigste er jo at vi er til stede. Det var ikke andre billetter aa faa tak i.
Rep:Ja, det er jo sant..Det kommer til aa bli en minnerik opplevelse uansett hvor dere sitter.
K:Ja
Reporter: Maa si, dere snakker virkelig bra spansk jenter.
M&K: Takk
Rep: Haaper dere faar en fin fotballkamp. Lykke til og takk for intervjuet.

Mer eller mindre saann forloep altsaa intervjuet seg, pluss litt mere spoersmaal og smaasnakking og fnising innimellom. . Mens aaaalle rundt oss stod og saa paa oss selvsagt. Goey var det jo da..Synd vi aldri faar sett intervjuet selv bare..

Og saa inn paa stadium. Maaaaassse mennesker. Flagg, synging, roeyk i farger roed og hvit for river, blaa og gul for boca. Og menn som roper. Og det er ikke saerlig pene fraser de synger her. I tillegg til heia-sanger som er noen lunde normale, slenger de ut en rekke kommentarer som ikke er saerlig pene..Her kommer noen eksempler (her kommer det litt stoetende og grove ord for sarte sjeler) : Riversuppertene synger "Boca Boca, la puta que te parió"-"Boca Boca, hora som foedte deg"..(bruk av grove ord er vanlig her, ikke som paa norsk, vi er nok litt mer uskyldige i maaten aa snakke paa vi nordmenn..) Eller "la concha de tu madre"- "fitta til mora di", slenger de ut naar noe de ikke er enig i skjer paa banen, eller "Hijo de puta" som tilsvarer "soenn av en hore" etc.

Og naar laget scorer er det galskap. Total galskap. Da blir de saa glad og menna kysser og klemmer og hopper opp og ned. Det stoerste som kan skje i verden. Naar motstanderen scorer blir det doedsens stille, verden raser nesten sammen..Det er mye foelelser med i bildet for aa si det saann..

Vaar resultattipping for kampen, slo ikke helt inn da River vant 3-1, og dermed var hjemmepublikumet godt fornoeyd. Boca-tilskuerne maatte slippes ut foerst, og alle maatte vaere ute foer River-tilskuerne kunne begynne aa gaa ut. Sikkerhetsregler for aa unngaa braak etter kampen. Saa var det litt boelling og "raev-flaekking" fra Boca ned til River-suportere som ikke ville gaa ut fra stadium, kun for aa irritere motstandernes supportere selvsagt. River synger dritt om Boca og vice versa. Litt av en opplevelse aa ha sett "el clasico", klassikeren, i argentinsk fotball!

paa tur i andesfjellene

2006-09-30T16:41:00.001+02:00

Kjersti, Ingrid, Ragnhild og jeg dro paa en herlig og avslappende liten ferietur til Mendozaprovinsen. Utrolig deilig og komme seg opp i fjellene og faa litt stillhet og ro. Man trenger det av og til naar man bor i en storby som Buenos Aires! Vi tok buss fra Bs As til Mendoza, en busstur paa 15 timer. Bussene er heldigvis konfortable her, saa det ble da en grei busstur. Med baade matservering og bingo(!).

Mendoza er kjent for vin, fjell og fin natur. Og vi fikk selvsagt en smakebit og alt dette pluss mere til. Besoekte blant annet en bodega, der vi fikk litt innfoering i vinproduseringen, og smakte paa viner med forskjellig aargang. Argentina er jo ett stort vinland, og det er foerst og fremst Malbec som skal vaere den beste sorten fra Mendoza. (Gaa paa polet og kjoep folkens, det er selvsagt roedvin jeg snakker om..!)

Det var og deilig aa bade i varme kilder oppe i Andesfjellene. Ganske saa eksotisk! Vi tok buss opp i fjellene og skulle egentlig unne oss litt luksus-spa, men det var ingen plass for oss der, saa vi gikk da til det litt mer folkelige bassenget. Helt klart mere sjarm enn det fancye spaet. Folket var paa loerdags-bad, og som alltid har de med seg mat og vin og det blir jo alltid parilla naar mange argentinere samler seg paa ett sted! Deilig aa sitte i det varme vannet og nyte naturutsikten! Puente del Inca, en lansdby helt paa grensa til Chile, var den hoeyestliggende landsbyen vi var i, paa 2700 meter. Kaldt og snoe enda der (her er det jo vaar naa).

Ingrid og Ragnhild:

Jeg oppe i fjellene ved Puente del Inca:

Vinsmaking paa Bodega:

JORGE LÓPEZ; el nuevo desaparecido

2006-09-29T02:17:00.000+02:00

vi er i 2006, det er 23 aar siden det 7 aar lange diktaturet i argentina er over. det varte i perioden 1976 til 1983, og iloepet av dette tidsrommet "forsvant" mer enn 30 000 mennesker her i argentina, de kalles "los desaparecidos" eller "de forsvunnede". bortfoert, torturert og drept. noen har blitt funnet i ettertid, men de fleste er og forblir "desaparecidos" og vil aldri bli funnet. politisk aktive, studenter og andre "farlige folk" for diktaturet. og denne tiden er jo over for lenge siden. eller?

plutselig kjennes ikke diktatur, sent 70-og tidlig 80-tall, saa lenge siden likevel. argentina har nemlig faatt en ny "desaparecido". JORGE LÓPEZ. han er/var ett av hovedvitnene i rettsaken mot en av diktaturtidens mange skyldige, Etchecolatz. som saa mange andre skyldige, har han enda ikke faatt sin dom. og naa er altsaa hovedvitnet paa mystisk vis "forsvunnet" og har vaert borte i 10 dager.

minnene stroemmer tilbake til en tid med portforbud, sensur, tortur, voldtekter og drap. saerlig for alle de som mistet noen av sine, eller selv ble utsatt for handlinger som kan kategoriseres som brudd paa menneskerettigheter. 2006 kan braatt foeles som 1976 igjen..

¿me das una moneda?

2006-09-21T21:56:00.000+02:00

i buenos aires er det mange mange barn og voksne som lever pa gata. igaar satt jeg sammen med ingrid og ragnhild paa en utecafé. en gutt paa 6 aar kom bort og ba om penger; "¿me das una moneda"? vi snakket litt med ham. han fortalte at han samlet penger sammen med pappaen sin, og at han maatte jobbe hver eneste dag, slik at de kunne kjoepe seg mat. antallet barn som gaar rundt og tigger penger i denne byen er usannsynlig stort . moedre som sitter og ammer babyene sine paa t-banen og ber om penger. hvilket liv faar man om man blir tatt med ut paa gata fra foerste levemaaned? aa "leie" seg en baby, for aa ta med ut aa tigge er ogsaa en kjent sak. da er det nemlig stoerre sjanse for at folk gir penger. hva skal man saa gjoere? gi penger eller ikke? det er alltid ett dilemma.

gir man penger til gutten paa 6 aar, ser foreldrene at han tjener penger. han vil derfor bli sendt ut paa gata for aa tigge igjen, og det er en rimelig stor sannsynlighet for at resten av barndommen/eller livet for den del, forblir slik. gir man derimot ikke penger, vil ikke familien kunne kjoepe seg mat (hvis det naa er det pengene gaar til) og hvem vet hva som vil skje med barnet og hans familie.

aa kjoepe litt mat til smaabarna som gaar rundt aa tigger penger, synes jeg er ett godt alternativ. da vet man iallefall at den lille kroppen faar noe aa spise. det hjelper iallefall litt mot sulten i noen timer..

det er ogsaa utrolig trist og tungt aa se barn som tydelig er ruset. lim eller pastabase (som er "soeppelet" eller de verste restene av kokain) er de vanligste rusmidlene for gatebarn her. pastabasen gjoer de smaa barna avhengige av styggheten paa 1-2-3, og hjernen deres blir helt oedelagt av det farlige stoffet.

en urettferdig verden, og det gjoer at man faar lyst til aa hjelpe. aa kjoepe ett maaltid, ta seg en liten prat og kanskje gi en god klem til en liten gutt eller jente, forandrer ikke deres livssituasjon. Men det gjoer tross alt livet litt bedre der og da, for en liten sulten kropp, uten mat og hjem.

mate

2006-09-08T02:39:00.000+02:00

Mate er nasjonaldrikk her i Argentina (og i Uruguay og Paraguay). For de av dere som aldri har satt deres bein paa denne kanten av verden, kommer her en mini-innfoering i mate-kulturen i Argentina.

Mate er altsaa en slags te som alle argetninere, uruguayere og paraguayere drikker. Mate drikkes alltid fra en spesiell kopp med et slags "sugeroer" (bombilla), som har en innebygd silfunksjon nederst, for at ikke yerbaen (dvs "gresset") kommer inn i sugeroeret naar man drikker.. Jeg snakker selvsagt ikke om noe plastkopp og plastsugeroer. Fyfy, mate drikkes kun fra spesielle mate-kopper; her kan dere se bilde av en tradisjonell mate-kopp med respektivt sugeroer/bombilla : http://www.argentour.com/mate/mate.htm

Enhver argentiner drikker selvsagt mate. Og derfor; enhver norsk studine som studerer i Buenos Aires maa ogsaa laere seg aa drikke mate. Man kan vel kanskje sammenligne det aa venne seg til mate med aa venne seg til aa drikke kaffe. Jeg vil tro at saa og si alle som smaker kaffe foerste gang, ikke liker smaken av kaffe. Jeg husker godt min foerste kaffekopp, som jeg drakk naar jeg var ca 14-15 aar. Jeg spyttet ut. Aesj! Men av en eller annen grunn blir man jo etterhvert meget avhengig av denne svarte drikken. Jeg kan iallefall ikke leve uten kaffe! Saann er det med mate og. Smaken er noe bitter, og de foerste gangene er det rett og slett ikke godt. Men saa blir, raskere enn man aner, det en vane aa drikke mate.

Det som er saa fint med mate, er at det er veldig sosialt, og det er visse ritualer som maa foelges naar man sitter sammen og deler mate. En argentinsk studiekamerat, sa det saa fint her en dag :"yo bebo mate para compartir el momento com mis amigos" - "jeg drikker mate for aa dele stunda/oeyeblikket med vennene mine". Det er ogsaa slik at den som lager mate´n alltid skal drikke foerst. Deretter fyller han paa nytt vann i koppen med yerbaen og gir koppen videre. Saa maa personen som drikker alltid gi koppen tilbake til den som preparerer mate´n, og han igjen gir til neste person. Argentinerne tar med seg termosen med varmt vann, yerbaen, matekopp og sugeroer overalt. I parken, paa trappa utafor huset, paa jobb, i butikker og paa universitetet.

I det ene faget jeg tar, har jeg observert en del mate-laging og drikking. Noe som rett og slett fascinerer meg litt (som dere kanskje skjoenner by now..). Det kan ikke sammenlignes med aa sitte aa drikke en kopp kaffe eller te, det er liksom noe mer med. Skjoenner? Ha med seg termosen, yerbaen og koppen sin og lage selv, ikke aa kjoepe et ferdigprodukt i caféen. Og idag, under forelesninga snudde en medstudent seg, og rakte meg mate-koppen hans. Stolt tok jeg imot, drakk den gode mate´n og foelte meg rett og slett veldig argentinsk!

la vida porteña

2006-09-05T02:58:00.000+02:00

Faar aa gi dere en smak av livet i buenos aires, eller la vida porteña, kan jeg fortelle at
Siden sist har jeg:

-vaert paa reaggekonsert (med nonpaledence, argentinsk kult band, kjent her iallefall..)
-blitt fascinert av at vokalisten i bandet hadde dreadlocks som var over en meter lange og i det hele tatt var han en meget morsom skikkelse som hoppet happy rundt paa scenen, roeyket ganja og sang saa fint sine reagge-laater
-vaert paa konsert med bandet til sebastian (argetnino som ingrid-pling bor sammen med), veldig imponerende!
-sett en tragikomedie paa teater, som var utrolig morsomt!
-gaatt ett ukjent antall mil/timer rundt om i buenos aires
-vaert paa forelesninger og blant annet diskutert oekonomiske reformer i latinamerikansk politikk, de siste 50 aara
-tatt ubeskrivelig overfull subte(t-bane), der man ikke kan roere paa seg, fordi man staar sammenpresset med 1000 andre tidlig paa morran og folk skal paa jobb og skole etc, og folk er gretne og man faller saa og si ut doerene naar de aapnes fordi det er saa stort press og det er under at ingen blir traakket ned!
-lest i galeano-boka mi (forfatter fra uruguay), den heter "patas arriba, la escuela del mundo al reves"; "foetter opp, verdens skole opp ned" der han i grove trekk skildrer all jaevelskapen, diskriminasjonen og ulikhetene i latinamerika
-drukket en god del roedvin
-danset reaggeton, hiphop og elektronika (selv om sistnevnte musikkgengre ikke er noe jeg prefererer aa hoere paa/danse til
-tilbringt uante timer paa café/restauranter/barer
-tatt taxi paa tvers av hele buenos aires, som er giiiiiigantisk, og likevel betale mindre enn en bussbillett i oslo sentrum
-blitt forbanna paa gutter som roper/plystrer etter meg paa gata
-besoekt marked og museum i boca.(bydel i argentina, og boca er ogsaa laget maradonna spilte for) samtidig som alle fotballfansene ankom i buss og like mange politimenn som supportere kjoerer i lange rekker mot stadium, der selvsagt maradonna ogsaa er en av de faste tilskuerne
-vaert paa parilla og spist argetninsk biff

Ettersom alt dette er gjort i loepet av relativt faa dager, er konklusjonen dere kan dra:
Denne byen sover aldri og det er alltid noe aa gjoere. Hvilket passer meg utmerket!

tangosko

2006-08-30T20:14:00.000+02:00

I gaar kjopete jeg meg et par fiiiine roede tangosko, i god 40-50-tallsstil. Semsket skinn. De synes jeg er forbanna fine! Saa naa finnes det ikke lenger en eneste liten unnskyldning; Naa blir det tangokurs! Inspirert av alle de flinke danserne jeg har sett her, vaager jeg meg naa ut i denne vakre/sensuelle/imponerende/tradisjonelle porteño-dansen, men vil nok kanskje tro at naar jeg tar mine foerste dansetrinn (innen en uke er jeg igang!), vil det nok se litt mindre elegant ut, og ikke fult saa imponerende. Men jeg er jo heller ikke proff. Enda.

Forresten saa har jeg svart alle som har lagt inn kommentarer, selvsagt. Saa gaa inn og se paa kommentarsiden! :)

forklaring

2006-08-29T00:50:00.000+02:00

Det som nok er 99,99% sikkert er at saann cirka ingen av dere som leser forstaar noe som helst av navnet paa sida mi. Og ettersom jeg selv ville funnet det mer eller mindre irriterende aa lese paa en bloggside uten aa begripe hva sida egentlig heter, velger jeg aa gi dere en liten forklaring, og dermed en mini-innfoering i chilensk og argentinsk sleng.. "Cachai" er chilensk for "skjoenner du" og "el quilombo" er argentinsk for "kaoset/rotet". Saa for aa oppsumere: "Skjoenner du kaoset?" blir den norske oversettelsen paa navnet paa bloggsida mi. Hvorfor navnet? Jo, fordi denne sida kommer til aa bli et kaos av tanker, rare utsagn og spennende historier..